Har du fyr,
Et signal om riktig lei. Men de som han glemte i skapningens gry,
Va alle de som é dømt til å fly. Som tar dæ bort og hjemmefra,
Men også tar dæ hjem. [Verse 1]
Ytterst i verden ytterst i vest, kan hende du seile di skute. Har du fyr,
Et signal om riktig lei. Som tar dæ bort og hjemmefra,
Men også tar dæ hjem. På havet i vær og vind,
Når skodde og mørke sett inn. Og rope så sjøen skvett,

[Chorus]
Har du fyr,
Har du løkte langs din vei. [Verse 2]
Vår herre sa det når jorda vart te,
La det bli lys, og det ble det. Som tar dæ bort og hjemmefra,
Men også tar dæ hjem. Et hus i havet som står han av,
Og gjør en seilar så glad, så glad. Uansett treng du et punkt som e fast,
Dær du frakte di skjøre last. Det é nokk at d står dær og brenn,
En trofast gammel venn. [Chorus]
Har du fyr,
Har du løkte langs din vei. Ei lampe som gløde i mørket,
Og lose dæ ut og frem. Ei lampe som gløde i mørket,
Og lose dæ ut og frem. Kan hende du seile tilfeldig som gjest,
Kan hende du går dær i rute. [Verse 2]
Et landemerke førr håp og førr drøm,
Helst sku vi la det bemanne. Der skarven flyg og der seien svøm,
Ute på kanten av landet. Ei lampe som gløde i mørket,
Og lose dæ ut og frem. [Chorus]
Har du fyr,
Har du løkte langs din vei. Så sette han sol og måne og stjerne opp, sånn at vi kunne se det. Har du fyr,
Et signal om riktig lei.